Stil og trender
Cybersigilism
Fra Berlins toalettvegger til Balenciaga og Billie Eilish - tattoveringsstilen som blander det gamle med det nye, det overnaturlige med det futuristiske.
Likt et aggressivt spindelvev strekker taggete linjer seg utover kroppen i kaotiske, tilnærmende geometriske former. Uforståelige blodårer på utsiden av huden, vendt i skarpe vinkler og utspringende torner - men selv i det aggressive rommes noe delikat og skjørt. Det er estetikk i grenselandet mellom en forbannelse fra svartebøker og designet til et kretskodekort. Du har sett det på sosiale media, på logoer, klær og tatoveringene til kjendiser. Du kjenner det igjen, men vet kanskje ikke hva det heter.
Det er Cybersigilism.
Ordet er, likt stilen selv, sammensatt av gammelt og nytt. Cyber bringer med seg assosiasjoner til det digitale og futuristiske, mens sigil viser til magiske symboler. Fra oldtiden ble sigiler tenkt på som representasjoner av engler og demoner, men på 70-tallet vokste kaosmagien frem i England i takt med Punk og motkultur. Det var en mer radikal form for okkultisme som brukte sigiler som bærere av intensjon; noe som kondenserer komplekse ideer ned til ett symbol.
Cybersigilismens stil koker ned til denne dualiteten: Eldgamle symboler adaptert med den digitale tidsalderens estetikk.
Svøpt i mørke
Cybersigilisme slik vi kjenner det i dag ble smidd i heten av de svette kroppene på Berlins technoklubber sent på 2010-tallet. På klubbscenene hvor folk gikk lettkledde og alle var tatoverte, var det et voksende behov for tatoveringer som markerte subkulturen man tok del i, for å tydeligere vise om man var med scenen eller en “turist” i scenen. Cybersigilisme ble et visuelt medlemskort til det autentiske techno-samholdet - stilens utspring hadde mange røtter, og var like mye brukt som for identifikasjon av tilhørighet som et tegn på distanse til minimalismens inntog i estetikken. Ting som 2010-tallets Clean Girl og Normcore-stiler.
Designet startet som subkultur-markører i klubbkøer og på toalettvegger, og utviklet seg raskt til å bli tatoverte markører på selve kroppen.
De kunstneriske røttene:
H.R. Giger’s biometriske mareritt
Det som startet med en skrapet adaptasjon av Dune-bøkene på 70-tallet førte til at kunstneren H.R. Giger fikk sin kunst presentert for verden gjennom xenomorphene i Alien. Hans biomekaniske marerittvisjoner av det futuristiske ble definerende for hvordan vi visualiserer mørk sci-fi nå i dag. Hans kunst er en blanding av det organiske og biomekaniske som smelter sammen i forvrengte mønstre like tilbøyelige til å vekke avsky som nysgjerrighet.
De intrikate mønstrene cybersigilisme utspiller seg på er umiskjennelig Giger’s arv, men der Giger’s biomekanisme omhandler maskinen som erstatter kroppen (en fysisk robot), handler cybersigilisme om cybernetikk; spøkelset i maskinen. Kan KI bli selvbevisst? Og hvordan kommer det teknologiske til å integrere seg i menneskers liv samt endre vår levemåte? Dette er spørsmålene utforsket i cybersigilismens estetikk.
Christophe Szpajdel’s kaotiske typografi
Kjent som “Logoenes Herre” (“Lord of the Logos”), er mannen assosiert med svartmetall-logoer og den nærmest uleselige fonten som har blitt så godt som normen. Han har skapt over 10 000 logoer for blant annet band som Emperor og Moonspell. Hans piggete, organiske og til tider uleselige typografi er direkte forfar til cybersigilismens aggressive og utsprikende estetikk.
Austin Osman Spare og Kaosmagien
Begrepet Sigil endret betydning på 70-tallet i kaosmagiens regi. De bygget sitt fundament på spesielt Austin Osman Spare's tekster om sigiler. Austen var en britisk artist og okkultist som la frem sine ideer om magi og gjenfødsel i boken “the book of pleasure” i 1913.
Designene i cybersigilisme representerer, likt Spare’s sigil, ofte personlig filosofi, ambisjoner og moderne tolkninger av gammel okkultisme, forseglet i bæreren av designet. Cybersigilisme har forseglet en generasjons erfaringer, angster og lengsler inn i huden deres med blekk. Det omfavner det posthumane: Ideen om at identiteten vår er sammenvevd med det digitale og at kroppen kan og bør reflektere dette.
For de som bærer cybersigilisme på kroppen er det sjeldent utelukkende dekorativt.
I en verden som føles stadig mer ukontrollerbar er tatoveringen et sigil, et elgammelt symbol tredd inn i kybernetisk rustning for å beskytte moderne sjeler.
Neotribal og 90-tallets arv
Leo Zulueta er ansett som den moderne tribaltatoveringens far. Hans egenartede stil, kalt neotribal, ble den definerende tatoveringsstilen på 90-tallet, gjenkjennelig ved sine tykke, blokkete linjer og geometriske mønstre. Stilen utviklet seg til å inkorporere mer futuristiske elementer på 2000-tallet.
Koblingen mellom cybersigilisme og neotribal er stilens mest kontroversielle aspekt, da det er koblet til spørsmål om kulturell appropriasjon. Når det kommer til stykket, handler det mest om hva motivet lar seg inspirere av, da stilen i seg selv bygger på et vidt spekter av kunstretninger og tradisjoner. Cybersigilisme kan bygge på arkaiske mønstre; det kan bygge på teknologi eller organiske former som hjerter, stjerner og vinger gjort abstrakte.
I cybersigilisme er intensjonen rettet mot kroppslig autonomitet og selvuttrykkelse; individets eierskap til og modifisering av egen kropp. Det har blitt av Gen Z omtalt som karaktermodifikasjoner – likt hvordan man kan modifisere sin egen sim i Sims. Det blir også av en del skeive folk, spesielt da transpersoner, hyllet som kjønnsbekreftende selvomsorg.
Tatovøren Aingelblood avviser neotribal-betegnelsen og understreker at tribaltatoveringene bør forbeholdes kulturene som lenge har praktisert dem, med hensikt og historisk mening, og at dette skiller seg fra den mer abstrakte og ornamentale kunsten til cybersigilisme. Seriøse kunstnere og kunder er bevisste på denne distinksjonen og fokuserer på å skape originale design som er personlig meningsfulle, heller enn å kopiere hellige symboler.
I konklusjon kan man si at det er umulig å skille cybersigilisme helt fra neotribale tatoveringer, for det kommer an på motivet, men ekte cybersigilisme er distinkt annerledes i utførelse og intensjon.
Hvis man ser på skuespillerne Jason Mamoa og The Rock, har begge vakre tribaltattooer for å hylle sin kulturelle arv. I kontrast har artisten Grimes med sine røde cybersigilisme-tattoveringer som heller mot det gotiske, spirituelle og futuristiske, noe som understreker henne som individ, heller enn en fremheving av kulturell og sosial arv.
Når cybersigilisme blir omtalt som Gen Z’s tribal stammer nok utsagnene like mye fra den overfladiske sammenligningen med 90-tallets populære streker, som populariteten i seg selv.
Nøkkelkunstnerne
LA-baserte tatovør A.i (@cybersigilism og @aingelblood på Instagram) regnes som stilens pioner. A.i startet allerede i 2018 å eksperimentere med kybernetiske varianter av sigiler. I 2020 gikk designene viralt på tiktok. A.i utviklet stilen i takt med sin egen transisjon.
Brooklyn-baserte Noel Garcia (@wr4th.co) ble en av frontfigurene av stilen ved å tatovere Grimes og la seg intervjue i Inkedmag.
Andre sentrale kunstnere er Awa og Sadan i Seoul, DanyKim i Busan, Umbra i Frankrike og de mer omstreifende tatovørene Chainsmaiden og Firekeeper. Alle bringer sin egen inflytelse og tilnærming til stilen som har blitt et globalt fenomen.
Teknikk og visuelt språk
Cybersigilismens visuelle karakteristikker er umiskjennelige: Hyperdristige, tynne, taggete og kurvede mønstre i unike design. Designprosessen involverer ofte å digitalt “smelte”, “liquify” og “deep-fry” skisser. Å forvrenge dem ved å skanne designet inn flere ganger, filtrere det og legge på teksturer. Stilen er på mange måter avhengig av moderne teknologi. Digitale programmer som kan hjelpe oppnå det abstrakte, symmetriske uttrykket det er kjent for, og høypresisjonsnåler for å mestre de fine, intrikate linjene. Når designet overføres til huden, møter det kroppens organiske linjer. Sammen blir de en blanding av det harde og det myke, det umenneskelige og det menneskelige.
Stilen kombinerer elementer fra flere tatoveringstradisjoner: fine-line møter blackwork, kombinert med gråvask-skyggelegging og tidvis metalliske høylys for å gi dybde til verket. I noen tilfeller vannes det sorte blekket ut for å gi et mer falmet utseende. Dette er koblet til svartmetallestetikken og low-fi horror (som The Blair Witch Project) eller musikksjangere som cyber goth.
En del av stilens brede appell er dens allsidighet og bredde, samt dens nærmest forheksede aura.
De vanligste plasseringene av cybersigilisme-tattoveringer er sternum, ryggrad, underarmer og skuldre. Og korsryggen. Et fascinerende biprodukt av stilens kobling til Y2K-kultur er at en ny generasjon har tatt tilbake tramp-stampen. Innen slutten av 2000-tallet var det desidert ut å ha tatovering på korsryggen, men nok tid har gått til at Gen Z har bestemt seg for at det er kult likevel. Slik er ofte trendsyklusen – 10 år hvor noe er hot, 10 år hvor det er not.
Når cybersigilisme spredte seg så raskt og vidt som det gjorde, fikk stilen umiddelbart kritikk og motstand fra tradisjonalistene. Stilen har blitt omtalt som “tribal on ozempic”, “tribal tats for the Kingdom Hearts generation” og mye mer, men alt nytt og populært blir kritisert på sin høyde, for så å bli omfavnet igjen etter sitt fall. Cybersigilisme har, likt alle stilarter, rom for genuin kreativitet når den utøves av dyktige kunstnere med personlige visjoner. Den kommer nok også til å følge de normale trendbølgene. Om man tok cybersigilisme-tatovering på 2020-tallet, kan man skryte på 2040-tallet av at man var der da det først var kult.
Interessert i Tribal tatovering? Da skal du på årets Oslo tattoo Show!
Holdbarhet og aldring
Tatovøren Giuliano Bolivar advarte tidlig om at stilen ikke kom til å aldes godt. De ekstremt tynne linjene som definerer cybersigilisme kommer til å utvides med årene på grunn av naturlig aldring, og da krever det god teknisk kunnskap fra tatovørene for å lage noe som kan se bra ut tiår fra nå - men fine-line-stilen er relativt ny, og aldringsprosessen observeres fortsatt.
Det er dog noe ikonisk i møtet mellom cybersigilismens arkaiske og futuristiske estetikk, som blir sakte, men sikkert menneskeliggjort i møte med virkeligheten av blekk i hud i flere tiår
Kulturell kontekst: Hvorfor nå?
Gen Z’s digitale identitet.
Cybersigilisme har blitt Gen Z’s ikoniske stil og er koblet tett til deres personlige identitet, den nåværende teknologien, Y2K-nostalgi og internettkulturen. Filosofen Kimberly Baltzer-Jaray påpeker at stilen er et utspring fra den yngre generasjonens evig voksende kybernetiske realitet, hvor de må overleve i en dyster verden fylt med økonomiske vansker, overvåkning, krig og global oppvarming. Samtidig har Gen Z et behov for å finne tilhørighet i noe større en dem selv, og utrykke det på huden sin. Baltzer-Jaray fortsetter å si at det er fascinerende at jo mer digitale våre liv blir, jo mer isolerte blir vi. Denne isolasjonen forklarer interessen i eldgamle symboler, spiritualitet og gamle praksiser; i en verden hvor alt føles rotløst, trenger menneskene noe å ta tak i, noe med rik historie og dype røtter.
Les mer om Y2K trenden her
Musikk og motekobling
Det svenske musikkollektivet Drain Gang (Bladee, Ecco2k, Thaiboy Digital og Whitearmor), ble et sentralt kulturelt knutepunkt for å spre estetikken til Cybersigilisme. Stilen ble brukt i merch og markedsføring. Musikalsk legemliggjorde de også den visuelle stilen ved å blande det ungdomslige med futurisme og posthumanisme. Det ble en populær subkultur, og likt mange subkulturer finner de veien til mainstream. Motemerker som Vetements og Balenciaga plukket opp estetikken, og det spredte seg til mainstream gatemote og fast fashion.
Da Billie Eilish, Phoebe Bridgers og Grimes delte bilder av sine tatoveringer, tok stilen offisielt av, og motkultur ble kultur. Som en uventet kobling mellom Berlins techno-scene, transkjønnede kunstmiljøer og Gen Z som helhet, ble det raskt tydelig at cybersigilisme hadde bred appell. Du finner stilen i tatoveringer, fonter, logoer, grafikk, klær og merkevare. Det har blitt en umiskjennelig estetikk koblet til 2020-tallet.
Artikkelen er skrevet av Stine Dahlmo.
Kildehenvisning:
https://magazine.032c.com/magazine/cybersigilism-the-forever-trend
https://www.tattoodemy.com/cybersigilism-the-tattoo-of-the-future/
https://www.aol.com/cybersigilism-explained-symbolism-style-top-114133745.html
