Tattoo prat - Miguel (Angel) Cartes

Miguel tok den lengste ruta gjennom tattoo-gamet i Oslo, og selv om det var en del greier vi rett og slett måtte utelate fra intervjuet for lov og ordens skyld, så skal du allikevel få et saftig innblikk i reisen til en av norges mest spennende tatovører, vår kjære Miguel Cartes.

Husker du hva som fikk deg til å steget inn i tatoveringsverden og begynne på reisen din til å bli, i mine øyne, en av Norges mest allsidige tatovører?

Ja, da jeg begynte å tatovere, var ikke det norske tattoo-miljøet det samme som det er i dag. Det var enten styrt av gjenger eller motorsykkelmiljøet, og det var mye færre mennesker med tatoveringer sammenlignet med nå. Det var hovedsakelig stereotypiene som hadde tættiser. Så for meg var det der en helt annen verden enn det alle rundt meg ville at jeg skulle gjøre. Fullføre skolen, følge den vanlige stien. Du vet, alt det der

Alt det der ass.. Ok, så hvor startet det?

Det som fikk meg til å ta det første steget var en fyr som ble kalt Shaggy. Vi var en liten gjeng 16-17 åringer som leide et studio/øvingsrom på Hausmania. Vi betalte kanskje 500 kroner hver i måneden, og der gjorde vi alt mulig. Ikke bare musikk, om du skjønner, men det begynte med musikk, før fyren som opprinnelig hadde leid studioet kom tilbake fra Ecuador.

Han hadde på en måte blitt en slags legende mens han var borte og han ble kalt "Shaggy". Kompisene mine snakket mye om ham og fortalte om alt det greiene han dreiv med, inkludert tatovering. Jeg har alltid vært glad i å tegne, helt fra jeg var liten, så tatovering fanget interessen min med en gang.

Så når "Shaggy" kom tilbake, hadde han med seg hele tatoveringsutstyret sitt til studioet. Men da jeg så hvordan han satt opp utstyret og hvordan han jobbet, skjønte jeg med en gang at han ikke kunne tegne FOR SHIT, og han skjønte like raskt at jeg faktisk kunne tegne, så han spurte om jeg ville tjene litt ekstra cash ved å tegne tatoveringer for ham og ta imot kunder og sånn begynte det.

Jeg tok imot kundene, hørte på hva de ønsket, også tegnet jeg det de ville ha. Jeg tegnet skisser av skaller og roser for kundene mine på transparent papir, slik at de kunne se hvordan ting så ut sammen. Når de bestemte seg, lagde jeg stencil av tegningen og rigget alt klart for Shaggy mens han tatoverte.

Det må jo ha vært litt merkelig?

Da jeg så på ham, tenkte jeg: "Det der er MIN tegning, dette er MITT design." Jeg så hvordan han dro inn spenn og hvor fornøyde kundene ble. Og da skjønte jeg at hvis han, som ikke kunne tegne, likevel kunne tatovere så bra, så klarer jeg det også! Så da var det sånn, la oss gjøre det! Da var jeg 16.

Så dro hjem til Argentina en tur og tok min første tatovering. Og mens han tatovøren i Argentina tatoverte meg, spurte jeg han om alt mulig. Da jeg kom igjen, var jeg helt besatt. Alt jeg tenkte på var å begynne å tatovere.

Okei, så hvordan startet det da? 

Jeg møtte en kompis som fortalte meg at de satt hjemme og tatoverte, og jeg hadde ingen anelse om at det var mulig, ikke sant? Må man ikke ha lisens eller noe sånt? Jeg visste ikke hvor man kjøpte utstyr eller noen ting, og i hvert fall ikke at man bare kunne kjøpe det på eBay og kjøre på

Jeg fortalte det til dama mi og moren hennes, så moren hennes lånte meg pengene til å kjøpe kittet fra eBay, som kostet 905 kroner akkurat. Så bestilte jeg det første kittet fra eBay og Kina, og de leverte alt sammen. Hansker, vaselin, fire maskiner – alt fulgte med i det kittet.

Haha! Det er hardcore. Hvem var den første kunden?

Jeg startet bare på meg selv, og det var faen meg vondt ass. Jeg hadde ingen anelse om hvilke nåler jeg skulle bruke til hva, ikke sant? Så det ble blowouts og full pakke. Jeg brukte sikkert round shader der man skulle ha tynne linjer, og motsatt..

Okei, kan jeg få se på de du har laga selv?

Jeg har laga alle sjæl!

ALT??

Haha, ja, unntatt 1. Og alt da jeg var 16. Det ble liksom min Instagram, ikke sant? Vi hadde knapt kamera på mobilen den gangen, så når folk spurte meg hva jeg hadde gjort, viste jeg dem bare det her. Det var slik vi fikk kunder. Det ble min portefølje.

Haha! Det er faktisk helt rått. Men jeg vet jo at du jobbet en stund på Jean TV, en av Oslos legendariske skatesjapper. Fortell om hvordan du tok steget fra hjemmetatovering til “meanern”, og hvordan Jean TV startet tattoo studio. Jeg jobbet jo der selv i flere år, men det var i første etasje, lenge før de hadde tattoo studio i lokalet. 

Shaggy ble med i et tatoveringstudio som lå over gamle Flava i Karl Johan og ville at jeg skulle være med dit og fortsette som designeren hans, men det var ikke helt min greie, så jeg takket nei. Jeg begynte å jobbe på Jean TV som lå over gata for Flava i stedet, og dit kom selvfølgelig Shaggy hele tiden for å kjøpe klær. Så begynte han å pushe på at de kunne åpne tattoosjappe inne på Jean TV, og etter en stund så ble det sånn. Shaggy åpnet sin egen tatoveringssjappe inne på Jean TV, og så snart han kom seg på plass der, så ble det på en måte min første lærlingplass, og det virket legitimt, så jeg takket ja. Det var inne på sjappa jeg allerede jobbet på, så for første gang virket det som jeg kunne begynne med det jeg ville på et ordentlig sted.

Så da fikk du endelig startet med tatovering?

Ikke helt, jeg skjønte jo hva greia mi var og hvorfor Shaggy var så gira på å få meg over dit, og det var fortsatt fordi han ikke kunne tegne, ikke sant? Jeg var liksom hans designer. Så jeg fortsatte bare med tegningen helt til jeg fikk nok av all shady businessen. Jeg så aldri noen betale med kort, for å si det sånn, folk betalt med cash og det var generelt mye lok, og til slutt ble Shaggy skutt i fingeren inne på sjappa, og da ble det sånn; Jeg elsker å tatovere, men not THAT MUCH, skjønner du? Ikke nok til å få fingern skutt av. Alle de bra folka rundt meg sa det samme: Tatovering er en kul hobby, men ikke en skikkelig jobb. Du kan ikke leve av det, så da gikk jeg en annen vei.

Hvilken vei gikk du?

Jeg studerte, utdannet meg som forskalingssnekker og gikk ut i læra, men jeg klarte ikke å slutte med tatovering, så jeg fortsatte å tatovere kompiser når jeg kom hjem. Og etterhvert så fiksa kompisene mine kunder.

Det hørtes tungt ut! Lærling og tatovør samtidig?

Det ble det. Det ble altfor tungt. Og ikke særlig godt betalt, så jeg slutta som snekker og begynte på Meny Holmlia i stedet. Det var greit betalt og mye chillere. Det gjorde det lettere å satse fullt som tatovør, så da brukte jeg halve lønna på en skikkelig tatoveringsmaskin fra Ink Masters i Sverige og kjørte på.

Fortsatt hjemme i stua?

Ja, men den første fyren jeg tatoverte med den nye maskinen var en god kompis av både meg og Shaggy. Og når Shaggy fikk se den tatoveringen jeg hadde laget så ringte han meg med en gang og inviterte meg ned til en ny sjappe han hadde åpnet rett ved Rockefeller, som het Del Barrio. Del Barrio så ordentlig ut, Shaggy hadde tre unge karer der som snakka norsk og var som meg, og det var et sted jeg kunne betale skatt for å si det sånn. Så etter en liten stund sa jeg opp jobben og begynte å jobbe på Del Barrio.

Men dette kan vel ikke ha vært veldig lenge før du begynte å jobbe som lærling for Linda, hvis jeg skjønner tidslinja riktig?

Nei, det ble en konflikt mellom eierne på Del Barrio, så alle endte opp med å slutte, uten om meg og en fyr som het Polo, men Polo hadde tenkt seg videre til Bergen og Leading light, så da stod jeg på en måte alene igjen.

Ok. Alene igjen på et forlatt studio uten fast inntekt. Det er beinharde greier. Hva gjorde du?

Polo hadde sett at studioet til Electric Linda, Attitude, søkte lærlinger. Så han hjalp meg med søknaden og pusha meg til å søke, og dagen etter ringte de og samme dag hadde jeg jobb. Og det var fordi de hadde sett en av tatoveringene jeg hadde gjort på en av de gutta som var lærling der, Frank. Min første realistisk løve. De var imponert over det arbeidet, så jeg fikk jobb på dagen, og jeg var stoked!

Det skjønner jeg! Det er veldig kult at du har Linda har fulg deg hele veien over i vårt nye studio også. En skikkelig solskinnshistorie om du spør meg! 

Jeg hadde tattoo magazines med Electric Linda, og visste godt om Attitude. Jeg så skikkelig opp til henne. Jeg gikk forbi flere ganger og tenkte at det var en sjappe jeg aldri kom til å jobbe på. De hadde pokaler, skjønner du. Det virket uoppnåelig for meg, og plutselig så jobba jeg der. Så når jeg gikk inn der for første gang så følte jeg meg som Fresh Prince i Bel Air. Her kommer det en kid fra hooden inn i et helt rått studio, så når jeg ble presentert for hele gjengen så var jeg skikkelig star struck. Da var det bare å fikse seg enkeltmannsforetak og kjøre på!

Så det var bare rett inn i sjappa og starte med tatovering?

Nei, de hadde en gjesteartist som skulle være der i to uker, så de spurte om jeg ville henge ut fra dag 1 eller komme tilbake om to uker, men jeg ble selvfølgelig i sjappa for å bli kjent med folk. Så jeg hang ut, tegna, henta kaffe, jeg var en bitch bro. Jeg kom klokken 09 om morningen og vaska begge etasjene, med Frank. Gikk gradene og gjorde jobben.

Husker når du transenderte fra den kvaliteten du hadde når du først startet på et studio med høy standard til der du er nå? En spesiell tatovering du var nervøs for å ta, men som ble bedre enn fryktet for eksempel?

Jeg har en tattoo jeg gjorde av en fyr som peker på sitt eget bryst også kommer det masse lys fra fingeren hans. Den var jeg nervøs for å ta, og da hadde jeg ikke tatt noe som var i nærheten engang, men det gikk fint, og da skjønte jeg at jeg var klar for å ta det neste steget. Det var nok den første tatoveringen jeg fikk skikkelig skryt av Linda for også, så det føltes ekstra bra!

Kult! Takk for praten Miguel. Du har hatt litt av en reise, og vi er veldig glad for at den reisen førte deg her til oss.

Vil du booke en konsultasjon med Miguel? KLIKK HER

Cool! Thanks for the chat, Miguel. You've had quite a journey, and we're very happy that journey led you here to us

Do you want to book a consultation with Miguel? CLICK HERE