Tatovør i Oslo – Clarita | Mikro realisme med og uten farge hos Masterpiece

Clarita er tatovør hos oss i Masterpiece Oslo. I dette intervjuet med vår ferskeste tatovør i staben får vi et innblikk i den lange reisen fra å være lærling i Argentina til å bli en selvsikker tatovør i Norge. Vi snakker om forskjellene mellom studioene, utviklingen av kunstnerisk stil og hvordan en lidenskap for tatovering, fotografering, kunst og skiturer på fjellet har formet en unik karrierevei. NB: Intervjuet er gjort på engelsk.

Clarita jobber som tatovør hos Masterpiece Tattoo i Oslo og spesialiserer seg på mikrorealisme og realistiske tatoveringer.

Du begynte å tatovere som lærling ved et tattoostudio i Argentina før du fortsatte reisen din til å bli tatovør i Oslo, hos Freak Roy’s, hvis jeg ikke tar feil. Kan du fortelle oss om overgangen fra å tatovere i Argentina til å tatovere i Norge, og de største forskjellene mellom de to studioene?

Uff! Haha! Det var så mange forskjeller. Det var ikke et stort studio. Først og fremst hadde ikke artistene sitt eget personlige område, slik vi har her med private booths. Man tok bare den stolen som var ledig når man trengte den. Og i mellomtiden, hvis man ble der hele dagen og ventet på en kunde, stod man bare rundt. Det fantes ikke noe sted å sette seg ned og ta en kaffe, for eksempel. Men det var et veldig fint studio fordi det lå nær elven, så det føltes litt som å jobbe på en strand på en måte, og det var fint.

Når det gjelder kunsten, var forskjellen enorm. Nå kan jeg si at jeg ikke synes artistene der var så gode, eller i hvert fall at de var denne typen old-school, tradisjonelle tatovører som ikke forstod at reglene hadde endret seg, eller at teknologien hadde utviklet seg. For eksempel begynte jeg med en penn fordi en venn foreslo at det kunne være bra for meg. Men da jeg kom til studioet, sa de: «Nei, du kan ikke bruke den, du må kjøpe en coil-maskin.» Så jeg måtte kjøpe en coil-maskin og lære meg å jobbe med den. I ettertid er jeg takknemlig for det, fordi jeg tror det var en god måte å begynne på. Pennen min var egentlig veldig dårlig til linjearbeid.

Reglene der var veldig strenge. Jeg visste ingenting om tatovering, så jeg trodde på alt de sa. Ting som: «Micro realism er umulig», eller «Det der vil aldri gro pent.» Og micro realism i farger? Enda verre! Fine line? Ikke snakk om! Fine line måtte være 7 eller mer i nåltykkelse. Det var så mange ting de var bastante på, og det var tydelig basert på eldre stiler. Men jeg tror det var verdifullt å høre på andre artister og så finne sin egen måte å gjøre ting på.

Dessuten var jeg den eneste jenta i studioet! Jeg passet ikke helt inn i starten. Men de var veldig hyggelige, og det likte jeg. Jeg hadde ingen venner som var tatovører, eller kunstnere i det hele tatt, så jeg følte meg ofte litt alene i det. For meg var det litt sånn: «Wow, disse menneskene er veldig forskjellige, men samtidig også ganske like.» Det var fint. Det føltes som en åpen dør for meg.

Så kom jeg til Norge, og da var det en helt annen opplevelse. Her er det veldig åpent når det gjelder å utforske sin egen stil. Jeg har aldri opplevd at Linda sier: «Nei, det kommer ikke til å fungere.» Hun gir selvfølgelig råd hvis noe ikke kommer til å gro bra—som hvis du vil lage en micro realism-tatovering på 1 cm—men det er fint at alle blir oppfordret til å utforske sine egne stiler og være kreative. Det finnes ikke bare én måte!

Ja, jeg tror det er noe som skjer i hele bransejn. Og igjen, Linda er en av pionerene på sitt område, hun viser hva som er mulig og åpner dører.

Ja! Verktøyene har også endret seg veldig. Tattoomaskinene, stencilmaskinen—

Procreate…

Procreate! Ja! Og Linda kommer fra begge verdener, så hun vet.

Nettopp! Mulighetene er uendelige nå, men som vi vet: Med stor makt følger stort ansvar.

Det er sant. Det er fantastisk å ha alle disse nye verktøyene, men vi har dem fordi folk gjorde arbeidet før oss. Vi har den erfaringen takket være dem, så jeg synes det er viktig å huske på det og noen ganger gå tilbake til det grunnleggende—lage stencilene for hånd, bruke coil-maskinen. Selv om de nye verktøyene er veldig komfortable, er det bra å huske hvor alt startet.

Forresten, jeg føler for å gå tilbake til Freak Roy igjen, fordi det var egentlig de som åpnet døren for meg. Jeg var redd for å banke på døren til et tattoostudio, fullt av store karer, og være sånn: «Hei, kan jeg lære noe?» Så jeg var heldig, for det var faktisk de som tok kontakt med meg først.

Det hele startet fordi jeg likte å tegne og begynte å dele tegningene mine på sosiale medier. Etter hvert begynte folk å tatovere tegningene mine, så jeg tenkte: «Kanskje jeg kan tatovere mine egne design.» Så jeg kjøpte en maskin og begynte å øve.

Vel… jeg øvde egentlig ikke så mye, for å være ærlig. Men så var vennene mine sånn: «Ja, prøv på meg!» Så det gjorde jeg, og jeg la det ut. Og så tok Freak Roy kontakt. Jeg kommer alltid til å være takknemlig for det, for for meg – en lærlingplass i et studio? Jeg visste ingenting om tatovering! Jeg visste ikke engang at man trengte en lærlingplass. Så jeg tenkte bare: «Klart jeg kan komme innom en dag og se.»

Jeg husker da de fortalte meg om lærlingordningen. Da googlet jeg og begynte å lete etter tutorials på YouTube. Det var sånn jeg fant Linda! Jeg visste ikke at hun var fra Norge. Jeg visste egentlig ingenting—jeg så bare denne kule blonde tatovøren som lærte bort ting. En av de første videoene jeg så het «Ten Things You Shouldn’t Say in a Tattoo Shop». Så jeg tenkte bare: «Ok, det bør jeg ikke si.» Det var alt jeg visste!

Så du kom deg til Norge, du kom deg til Lindas studio, og nå tatoverer du på egen hånd, uten store karer som henger over deg og sitter fast i fortiden. Men hvordan bestemmer du hvordan du skal ta de neste stegene videre? Hvordan velger du din vei i dette mylderet av ulike stiler og teknikker?

For å være ærlig planlegger jeg egentlig ingenting – jeg gjør bare det jeg har lyst til. Og jeg gjør helt tydelig det jeg liker. Det er derfor det gir mening, fordi jeg alltid velger ting jeg synes er gøy.

Å finne stilen min… vel, i starten, som du sier, finnes det så mange muligheter. Man forstår egentlig ikke helt forskjellene, men jeg tror det var veldig viktig å se ferdige tatoveringer. Pinterest er fantastisk for inspirasjon. Du merker at alt du lagrer, alt du liker, faktisk har likheter. Så begynner du å følge forskjellige artister og finne dem du har noe til felles med. For eksempel liker jeg veldig godt kontraster. Jeg liker sterke skygger og sterke highlights. Eller surrealistiske design. Dette er ting jeg naturlig trekkes mot, så de er alltid i bakhodet mitt når jeg designer.

Hvordan tror du bakgrunnen din innen fotografi og markedsføring har påvirket måten du velger design på?

Alt! Fotografi har hjulpet mye. Ikke bare når jeg designer, men også i hvordan jeg tenker på lys. Kanskje det er derfor jeg elsker kontrast så mye – det handler jo om å lese lys. Enten det er et maleri, et fotografi eller en tatovering, tolker øynene våre lys og farger på samme måte.

Og markedsføring… jeg følte meg aldri egentlig som en markedsføringsperson, fordi jeg aldri likte å selge. Jeg likte den visuelle delen! Å måle tall og analysere statistikk? Nei takk!

Men du gjorde jo veldig bra arbeid innen markedsføring, og det var jo også litt slik du endte opp med å jobbe med DOPE SNOW. Kan du fortelle litt mer om det?

Først i Argentina handlet det egentlig bare om at jeg liker å stå på ski. Jeg hadde lyst til å stå mer på ski, men ski er veldig dyrt i Argentina. Så jeg tenkte: «Ok, jeg må finne en måte!» En venn av meg hadde et markedsføringsbyrå, så jeg gikk til ham med en idé om å organisere turer til fjellet, samtidig som vi brukte menneskene vi tok med oss til å gjøre branding for store merkevarer. I Argentina er branding i fjellet enormt – merkevarer investerer masse penger i skisesongen. Men det var nesten ingen influensere som jobbet i det området, rett og slett fordi ikke alle klarer å stå på ski og ta bilder samtidig. Men det kunne jeg, så jeg begynte å selge meg selv inn til det.

Vi startet et selskap som het The Crew, hvor vi rekrutterte influensere som kunne håndtere fjellet og samtidig lage innhold for store merkevarer. Samtidig solgte vi reisepakker til studenter som ville stå på ski så billig som mulig – akkurat den typen publikum merkevarene ønsket å nå. Det ble en kjempesuksess! Vi drev det i 2017, 2018 og 2019, men da COVID kom måtte vi stoppe. Likevel var de tre årene helt ville – jeg reiste til fjells hele tiden. Det plasserte meg også i en posisjon hvor merkevarer begynte å ta kontakt med meg for samarbeid.

Det var slik DOPE kom inn i bildet. I 2017 var det ikke så stort ennå – det var et svensk merke, og det visste jeg faktisk ikke engang. De tok først kontakt med meg for å kjøpe tegningene mine, fordi jeg tegnet mye fjell og solnedganger. De spurte om jeg kunne lage et design for dem. Det føltes litt som en måte å teste samarbeidet på, så de sendte meg noen klær jeg kunne prøve. Skiklær er jo dyre, så jeg tenkte: «Ja, klart!» Kvaliteten var veldig bra, og de så fantastiske ut på bilder. Så begynte vi å jobbe sammen, og det bare fortsatte.

I starten laget jeg bare innhold for dem, men etter hvert begynte de å invitere meg med på reiser for å ta bilder. Og vi samarbeider fortsatt – faktisk skal jeg reise med dem igjen i april! Og i Norge er jo DOPE kjempestort, så det er veldig gøy.

Imponerende og inspirerende! Bare for å avslutte på den mest cheesy måten mulig: Hvor ser du deg selv om fem år?

Fortsatt tatoverende! Men også tegnende, malende og fotograferende. Jeg elsker å gjøre flere ting – det holder kreativiteten i gang.

Og hva slags tatoveringer vil du gjøre mer av i 2026?

Portretter! Jeg har aldri prøvd det før, men jeg vet at jeg kan få det til. Og mer farger – micro realism i farger. La oss gjøre det!

Vel, da runder vi av. Hvis du vil ha en tatovering fra en av de mest inspirerende kvinnene i Oslo, ta kontakt med oss – så fikser vi det! (Mountain slang) ShakkabraaaH! 🤙

Book konsultasjon med HER

Om tatoveringer hos Masterpiece

Hvor mye koster en tatovering i Oslo?
Prisen på en tatovering varierer etter størrelse, detaljnivå og tid. Hos Masterpiece jobber vi med timespris på alt fra mindre fine line tatoveringer til større realistiske prosjekter. Om du er nysgjerrig er det best å ta kontakt med oss.

Hvordan booker man time hos en tatovør hos Masterpiece?
Du kan sende oss en forespørsel via bookingskjemaet på nettsiden. Vi hjelper deg med å finne riktig tatovør til prosjektet ditt.

Hvor lang ventetid er det på tatovering i Oslo?
Ventetiden varierer etter artist og type prosjekt, men vi anbefaler å sende forespørsel i god tid.