Nyheter
Tattoo prat - Gerda Skarpsno
Gerda Skarpsno er vår egne fine line spesialist med en forkjærlighet for tatoveringer som inneholder blomster og mandalaer. Hun flyttet nylig til Oslo for å prøve noe nytt, og vi er henrykte over at hun valgte og kapre en av stolene våre. Vi tok en liten tattoo prat med Gerda for å bli litt bedre kjent med dronningen av vakre tatoveringer.
Hva fikk deg til å begynne med tatovering, og hva inspirerte deg til å bli tatovør?
Det var helt tilfeldig. Jeg jobbet på et rehabiliteringssenter i Stavanger og hadde en kollega som hadde fem jobber. En av jobbene hennes var som manager og piercer på et tatoveringsstudio, og hun ville veldig gjerne at jeg skulle komme innom og prøve meg som lærling hos en av tatovørene, fordi hun likte tegningene mine. Jeg satt jo stort sett bare som vakt på rehabiliteringssenteret og tegnet i ni-ti timer.
For du har alltid elsket å tegne, eller?
Ja! Eller, jeg har rablet en del i hvert fall, hehe!
Bare rabling?
Egentlig har jeg ikke tenkt over at jeg har tegnet så mye, men alle i familien sier jo at jeg har drevet og tegnet hele livet liksom, men jeg har vel bare ikke tenkt over det. Jeg har sikkert det da! Vi hadde jo et eget arbeidsrom i huset jeg vokste opp i, der vi bare lagde masse greier og rablet på liksom. Moren min er kunstner og holder på med keramikk og slike ting, så jeg kommer fra en kreativ familie :)
Åkei, så da dro du bare ned til tatoveringsstudioet, og vipps, så var starten på karrieren din i gang?
Ja, eller. På den tiden hadde jeg sidecut, og tatovøren som tok inn lærlinger ønsket å tatovere hodet mitt. Så jeg tror det var hovedgrunnen til at jeg fikk jobben, selv om tatoveringen på hodet selvfølgelig aldri skjedde. Det var mye kaos i det studioet på den tiden. Personen som skulle lære meg opp, fikk sparken. Det endte faktisk med at nesten alle som jobbet der, fikk sparken. Så gikk de sammen og åpnet et nytt studio, og der endte jeg opp.
Og det var Leap Ink?
Ja, det stemmer, det var Leap Ink. Men i mellomtiden jobbet jeg på et annet studio, Skin Fuel Empire i Sandnes. Der jobbet jeg for en avslappet fyr, skikkelig hippie. Han ga meg egentlig frihet til å tatovere folk slik jeg ønsket, så du kan si at jeg fikk mye øving der!
Dette er veldig moro å høre merker jeg!
Ja, haha! Det er utrolig random hvordan ting utviklet seg. Jeg hadde faktisk ikke drømt om å bli tatovør, selv om jeg alltid visste at jeg ønsket å jobbe med noe kreativt.
Ok. Fortell om den aller første tatoveringen du tok på noen. Var det skummelt?
Den første jeg gjorde helt selv var en liten Buddha på ribbeina til ei venninne. Og det var liksom en sykt dum plass å begynne, på ribbeina – masse hud å strekke. Hun synes selvfølgelig det var jævlig vondt, så hun drev og vrei seg, og jeg tenkte bare faen, gjør jeg noe feil her? Ahh, det var så sykt stress!
Men! Hun er veldig fornøyd med den:)
Hvor lenge hadde du øvd før du tok Buddhaen?
Jeg hadde ikke øvd i det hele tatt, jeg gikk bare rett på. Jeg tok en liten en på meg selv, også var det egentlig bare å kjøre på! Men jeg var sykt stressa! Det var vanskelig å få på seg hanskene fordi jeg var så klam på hendene.
Wow! Det er imponerende..!
Var det et spesifikt øyeblikk eller en tid i livet der du virkelig følte at tatovering var det riktige yrket da? En spesiell dag du tenkte sånn. "Shit, nå er jeg faktisk tatovør!"
Det var nok da jeg begynte på Leap. Jeg hadde tatovert i kanskje et par år, litt her og der, også begynte det å bli mer en rutine med faste kunder. Det ble på en måte mer enn bare litt her og litt der – det ble en jobb. Jeg kjenner fortsatt på det. Jeg føler meg så heldig som jobber som tatovør. Jeg kunne aldri jobbet med noe annet! Hva skulle det vært liksom? Hahaha!
Har du noen gang hatt tvil eller utfordringer i løpet av karrieren din som tatovør som har fått deg til å tvile på karrierevalget? I såfall, hvordan håndterte du situasjonen?
Nei, jeg har vel aldri følt at jeg ikke hadde lyst til å gjøre dette lenger, men jeg har følt meg litt utbrent innimellom og følt at jeg har brukt opp alt jeg har laget, at det har blitt mye gjentakelser. Men! Utfordringen da blir jo bare å perfeksjonere stilen man har og det man allerede kan lage. Men det svinger jo selvfølgelig da. Man er ikke like motivert 100% av tiden.
Kan du dele en minneverdig opplevelse med din favorittkunde eller en tatovering som har spesiell betydning for deg?
Jeg har en ganske rar historie! Det var da jeg jobbet på Skin Fuel Empire, inne på et kjøpesenter. Vi tatoverte for å samle inn penger til kampen mot barnekreft. Jeg tror vi tatoverte for rundt 120 kunder den dagen. Det var helt vanvittig mye folk! Det var en lang kø inne på senteret. Vi hadde også små egendesign, så det var bare å peke på det man ville ha og kjøre på. Det var liksom bare "next in line".
Så kom det en dame bort, og jeg spurte hva hun skulle ha. Hun sa bare: "Jeg skal ha den kaninen der." Jeg svarte, "Ja greit, hvor vil du ha den?" Da sier hun, "På F***A." Jeg ble helt satt ut, fordi det var så mye folk og det var på et kjøpesenter. Jeg tenkte bare, har jeg hørt riktig hva hun sa liksom? Jeg hadde bare jobbet der i et par måneder, så jeg var ikke helt trygg på hva jeg kunne gjøre og ikke kunne. Så det var bare åkei, skal hun ha den kaninen på f***a her nå, og jeg følte meg bare helt blæst egentlig. Jeg så bort på sjefen min og tenkte, skal han ikke si noe? Dette er ikke innafor, liksom.
Men han bare, "Ah! Jævlig vond plass!" Så da tenkte jeg, åkei, dette skal faktisk skje liksom? Jeg tok henne med bort til stasjonen. Hun hadde på seg kjole, så jeg ba henne dra den opp, og hun hadde ikke på seg truse eller noe, så det var bare å vaske litt og få på stencil. Da sier hun bare, "Hvis jeg begynner å si fuck fuck fuck, må du bare stoppe, for da holder jeg på å komme!" Jeg bare, "KØDDER DU MED MEG?" Det var helt vanvittig, men jeg bare greit. Hun la seg opp i stolen, skrev med beina og hendene bak hodet, skikkelig komfortabel. Jeg begynte å tatovere og prøvde å holde så god avstand jeg kunne. Hun begynte å rotere på hoftene, så jeg måtte be henne ligge rolig, for denne kaninen begynte å se skambankt ut.
Så begynte hun å si "fuck fuck fuck", og jeg bare, "What the fuck?" Kollegaen min sto og lo gjennom hele økten, men ja! Hun ble fornøyd, men den skambankte kaninen så helt jævlig ut."
Wow!! Det var vel kanskje like mye opplevelsen hun var ute etter da, men! Det er jo en smule drøyt.
Jaja, det var hele greia liksom, men fy faen så weird! Jeg følte meg egentlig litt utnytta der! Det var jo for en god sak da! Hahaha. Jeg tenkte bare at jeg gjør jo ikke dette for meg selv, pengene går jo til kreft liksom. Så jeg kan vel trøste meg med det!
Tom for ord… For et sted og for en setting å velge den tatoveringen på, men okei! Hvis du kunne tatovere hva som helst i morgen, uten begrensninger, hva ville du velge å tatovere?
Ah, det er et ganske vanskelig spørsmål! Jeg føler man skal ha et veldig bra svar og virkelig uttrykke sin lidenskap, men.. Jeg vet da søren jeg. Helst ingen som får orgasme på benken, kanskje. Det holder for meg.
Fair enough! Helt til slutt; Er det noen spesielle stiler, teknikker eller kunstnere som har påvirket din tatoveringsstil i større grad enn andre?
Jeg følger jo en del folk på Instagram og sånt. Jeg liker stilen til https://www.instagram.com/alexsorsa/ selv om det ikke akkurat er den stilen jeg holder på med.
Takk for det Gerda! Det er en glede å ha deg i studioet vårt og få muligheten til å jobbe med deg ukentlig:)
