Tatoveringsstiler
Patchwork tatovering: En diskutert trend
Patchwork Tattoos. - Den nye hakkekyllingen. Men hvorfor er det sånn?
La oss være dønn ærlige:
Patchwork tattoos er en trend som sannsynligvis har kommet for å bli her i Oslo. Og som med alle andre trender som raskt får popularitet, møter den kritikk fra alle kanter. Vi bestemte oss for å dykke dypere ned i fenomenet for å forstå hvordan noen enkle streker kan vekke så sterke følelser.
Men først, la oss ta en lynrask reise gjennom tatoveringstrender i Vesten for å forstå hvordan kunsten har utviklet seg og tilpasset seg opp gjennom årene.
1700-1900-tallet: Begynnelsen på en reise
En av de første dokumenterte referansene til tatoveringer i Vesten stammer fra James Cooks reise til Tahiti i 1769. Her beskrev man hvordan de innfødte brukte ordet tatau om kroppsutsmykningen sin, som senere ble til "tattoo" på engelsk.
Kroppskunsten ble brakt med tilbake til Europa fra Polynesia og Japan, og det var først på 1800-tallet at Vesten virkelig begynte å utvikle sin egen tatoveringskultur.
På midten av 1800-tallet ble tatoveringer både en del av sirkuslivet og kongelige hemmeligheter. Sirkusartister viste frem fulltatoverte kropper som en del av "freak shows", mens kongelige tok tatoveringer i det skjulte. Sjøfolk og soldater tatoverte seg også, og betydning og symbolikk ble en rød tråd i utviklingen.
1900-1940: Fra sosialklientnummer til Hollywood
Tatoveringer tok mange retninger på starten av 1900-tallet. I Hollywood ble permanent sminke en trend, mens de økonomisk svakest stilte tatoverte inn sosialklientnummeret sitt for alltid å ha det tilgjengelig. Bruken var altså både praktisk, kosmetisk og symbolsk.
Etter andre verdenskrig fikk tatoveringer et oppsving, da soldater tok med seg inspirasjon fra Asia hjem. Sailor Jerry, en pioner i tatoveringskunsten, hentet inspirasjon fra japanske teknikker og utviklet den ikoniske stilen som fortsatt preger tatoveringsverdenen i dag.
1950-1980: Fra Sailor Jerry til punkrock
Sailor Jerry satte tatoveringskunsten på kartet med sine fargerike design og unike streker. På 1960-tallet ble tatoveringer en del av musikkens verden, med artister som Janis Joplin som bidro til å normalisere kroppskunsten. Hennes håndleddstatovering prydet forsiden av Rolling Stone Magazine.
I 1970-årene introduserte Ed Hardy Vesten for japansk tatoveringskunst. Fra psykedeliske mønstre til punkrockens eksplosjon på 80-tallet, fortsatte tatoveringer å utvikle seg. Punkbevegelsen tok tatoveringene til seg som et rått, rebellsk uttrykk, mens New School-stilen begynte å forme seg med fargerike og humoristiske motiver.
1990-2010: Tribals, tramp stamps og piggtråd
På 90-tallet eksploderte trenden med tribals, tramp stamps og piggtråd-tatoveringer. Og med en oppblomstring av tatoveringsstudioer "over alt" fikk en i utgangspunktet veldig vakker tatoveringsstil og kunst seg en slags full onkel med på lasset.
Enten man så det på chartertur eller hos en familiemedlem som lot seg inspirere av polynesisk stammedesign, var denne trenden nesten umulig å ignorere. 90-tallets kjendiskultur og Mtv får sin del av ansvaret for mye av valgene som blir gjort i denne perioden, og det nok et lite hav av piggtråder og trampstamps som både har mistet både farge og betydning der ute.
2010-2020: Realisme og mikrotrender
Med utviklingen av teknologi fikk realistiske tatoveringer et kraftig løft, og mikrorealisme ble en stor trend. Samtidig vokste en motkultur frem, med stiler som patchwork med fine linjer, ignorant tattoos og cybersigilism. Disse stilene representerer det uperfekte og umiddelbare – en tydelig kontrast til tidligere tiårs jakt på perfeksjon.
I dag er tatoveringer lettere tilgjengelig enn noen gang. Tatoveringer trenger ikke lenger å ha en dyp betydning, og det er kort vei fra idé til tatoveringsstolen. Dette har åpnet dørene for folk som kanskje aldri ville vurdert tatoveringer før.
Patchwork tattoos: Hva er greia?
Patchwork tattoos kan ses som en måte å bryte ned gamle regler og tradisjoner i tatoveringsverdenen. De har åpnet dørene for mange som tidligere kanskje ikke følte at tatoveringer var noe for dem. Samtidig har de skapt sterke reaksjoner blant dem som har voktet tatoveringskulturen i mange år.
Det finnes mange stemmer der ute som hevder at fine line-tatoveringer ikke vil holde seg over tid. Dette mener vi rett og slett ikke stemmer! En profesjonelt utført fine line-tatovering laget med single needle holder seg like godt som en tradisjonell tatovering, selv om den fra starten av er mer subtil. Det er nettopp det som er en del av sjarmen!
Der tatoveringer tidligere handlet om stolthet, prestisje og kanskje også smerte, handler de i dag for mange om spontanitet, humor og tilgjengelighet. Og selv om enkelte ser dette som en svekkelse av tatoveringskunstens sjel, er det viktig å anerkjenne at for andre er tatoveringene fortsatt fulle av sjarm og betydning – bare på en annen måte.
For oss i Masterpiece handler det ikke om hva som er "rett" eller "feil" – vi ønsker alle velkommen. Uansett om det er en liten fine line-tatovering eller en full patchwork sleeve, handler tatoveringer om å uttrykke seg selv, og det støtter vi fullt ut.
PS: Visste du at fine line tatoveringer og patchwork sleeves kan spores tilbake til fengselskulturen? Denne stilen har sannsynligvis blitt perfeksjonert med kulepenner i fengsler verden over før den virkelig traff mainstream kulturen. Fascinerende, ikke sant?
Temu-tatovørene: Liten tatovering, stort problem
Avslutningsvis vil vi gjerne legge til at selv om vi heier på kreativitet og spontanitet, anbefaler vi sterkt at du går til en profesjonell tatovør når du skal ha din neste tatovering. Fine line-tatoveringer er en kunst, og det krever erfaring og ferdigheter for å lage tatoveringer som både er hygieniske og holder seg pene over tid.
Å tatovere seg på nachspiel eller i stua til noen som ikke har erfaring, er en trend vi absolutt ikke kan stille oss bak. Det kan virke kult der og da, men sjansen for anger og dårlig resultat er stor.
Bruk hodet, selv om du kanskje har lyst på en hodeløs tatovering!💀
Denne artikkelen er skrevet med bistand fra kunstig intelligens for språklig redigering. Øvrige kilder:
https://www.businessinsider.co...
