Kenn Skogli - Trysils store tattoo-sønn!

I dette intervjuet får vi et unikt innblikk i reisen til Kenn, en av Norges mest talentfulle tatovører. Fra nervøsiteten som lærling hos Electric Linda til å mestre realisme og dyreportretter, deler han åpenhjertig om utfordringer, lidenskapen for kunst og hvordan oppveksten i Trysil har formet ham.

Vi snakker om alt fra tegningens rolle i tatovering, kjærligheten for ulv, hans tid som gjesteartist i New York, og hvordan rock’n’roll påvirker livet hans – både på og utenfor jobben. Gjør deg klar for en fascinerende reise inn i tatoveringskunstens verden, fortalt av en kunstner som virkelig går sine egne veier.

Hvordan var det å starte karrieren som lærling hos Electric Linda på hennes første tatoveringsstudio, Attitude?

Jævlig nervøst, egentlig, for å være helt ærlig. Jeg hadde jobbet hardt i fire-fem år for å finne en lærlingplass, og så plutselig, en dag i juni eller noe sånt, fikk jeg beskjed: "Ey, har du mulighet til å starte om en uke eller?" Jeg ble helt satt ut. Jeg bodde fortsatt hjemme, på gutterommet langt ute i skogen, og hadde ingen steder å gjøre av meg så raskt. Men jeg kastet meg rundt, pakket sakene mine og dro. Søsteren til stefaren min bodde i Lørenskog, så jeg fikk krasje der den første uken. Jeg pendlet inn hver dag. Første dag ble jeg satt i resepsjonen og måtte svare på telefoner. Jeg hadde skikkelig telefonskrekk, så det var en tøff start!

Wow! Spennende, da.

Ja, det er jo en lang historie. Det startet i 2012 da jeg var i Oslo og søkte lærlingplass. Jeg fikk tilbud om plass hos en som kalles Uncle Max i Torggata, men da måtte jeg skaffe penger raskt for å kunne flytte. Jeg søkte støtte fra NAV flere ganger, men fikk avslag hver gang.

Hvordan tror du oppveksten i Trysil har påvirket deg som kunstner? Du har jo alltid vært kunstinteressert og drevet med tegning?

Det har ikke vært mye inspirasjon å hente der oppe, for å si det sånn. Jeg måtte finne min egen vei. Internett var redningen!

Så du satt mye på gutterommet og tegnet, og søkte ut mot verden via internett? Og så bestemte du deg for å flytte til Oslo?

Ja, det stemmer.

Hadde du noen erfaring med tatoveringsmaskin da du flyttet til Oslo?

Nei, egentlig ikke. Jeg fikk en sånn billig E-bay-maskin i julegave av søskenbarnet mitt, som pushet meg til å bli tatovør. Men jeg nektet å øve på venner hjemme. Jeg prøvde litt på grisehud, men det gikk rett til helvete.

Hvordan startet det med Linda, da? Hvordan var de første ukene som lærling, og når begynte du å tatovere?

Jeg begynte egentlig som kameramann for Linda og styrte YouTube-kanalen hennes. Jeg lagde videoer og gjorde småting rundt studioet. Etter en stund sluttet de andre ansatte av ulike grunner, så det var stort sett bare meg og Linda igjen. Da fikk jeg plutselig prøve meg med maskinen, selv om det egentlig var litt for tidlig. Jeg startet med småskrift og symboler i nesten et år før jeg fikk prøve meg på mer realistiske ting.

Og nå er du en mester på realisme. Det har vært en lang reise, fra mange års venting til å bli kastet rett ut i det. Hva er det med dyreportretter som fanget interessen din?

Det henger nok sammen med hvor jeg kommer fra. I Trysil hater alle ulv, men jeg elsker ulv. Jeg har alltid likt dyr mer enn mennesker, så jeg synes det er litt morsomt å gni det inn ved å heie på ulven. Det er nok en liten dose faenskap der også, haha.

Så oppveksten i Trysil har påvirket deg som kunstner?

a, det kan du si. Jeg var mye med faren min på elgjakt da jeg var ung. Jeg har ikke noe interesse for jakt selv, men temaet har satt seg. Det er lettere å feile på en elg i kunsten uten at det ser helt katastrofalt ut, i motsetning til mennesker.

Kult! Hva med rocken? Du har jo en veldig rocka humor og livsstil. Gjenspeiles det i kunsten din?

Jeg føler det er to forskjellige verdener. På fritiden er jeg mer rock’n’roll og kjører på, mens på jobb er jeg mer profesjonell.

Hvordan hjelper tegning og maling deg som tatovør?

Det har alltid vært lidenskapen min. Jeg lærte skyggelegging og komposisjon lenge før jeg begynte med tatovering, noe som ga meg et forsprang. Mange tatovører i dag kan ikke tegne i det hele tatt, fordi de vokser opp med iPad og bare jobber digitalt.

Du har vært gjesteartist på BANGBANG i New York. Hvordan påvirket det deg?

Det var først og fremst en morsom opplevelse. Jeg ble kjent med en fyr via gaming-miljøet, og han lot meg bo hos seg mens jeg jobbet der. Jeg lærte mye, spesielt av Oscar Akermo, som også tatoverte meg. Det var veldig inspirerende.

Du tok en pause fra bransjen på grunn av utbrenthet. Hva fikk deg tilbake?

To år som arbeidsledig tok på. Det var mye festing, og jeg trengte å finne tilbake til noe som ga mening. Linda hadde brutt med Attitude og startet sitt eget studio, og det virket som et seriøst sted med en bra gjeng, så jeg slo til.

Til slutt: Hva er drømmetatoveringen din?

En svær sjimpanse eller ape på et rumpehull. En garantert internett-hit, haha!

Vi får se hva som kommer inn! Tusen takk for praten, Kenn.